To Nattfugla

Om låta

To Nattfugla er en moderne tragedie fra våte gater, små kjøkken og blålys i det fjerne. Den handler ikke bare om rus, men om mennesker som prøver å finne trygghet i hverandre mens livet rundt dem rakner. Kjærligheten i låta er ekte, men den er ikke magisk. Den klarer ikke å reparere alt.

Det sterkeste punktet i låta er bridge-partiet, der fortelleren står igjen med skyldfølelsen etterpå. “Folk sir det va rusen / folk sir det va valg” treffer ganske hardt, fordi låta nekter å gjøre dette enkelt. Den peker på avstanden mellom de som kommenterer utenfra, og den som faktisk sto der og holdt noen han ikke klarte å redde.

Tekst

Æ så dæ første gang bak kiosken klokka tre du hadde regn i jakka og et blikk som ba om fred

Æ hadde lomma full av ingenting og støy du sa vi kunne fly hvis natta bare slapp oss løs

Vi va to nattfugla med knekte vingeslag vi sovna under broer og våkna uten dag

Du kalte mæ for lyset æ kalte dæ for hjem men byen tok oss begge litt og litt igjen

Og vi sprang gjennom blålys og regn vi lo som om døden va sein

Du sa hold mæ bare hold mæ no for æ kjenne at æ glippe men æ vil ikke gå

Vi va fugla i natta vi fløy uten kart med hjerta på bristepunkt og blodet for varmt

Vi va elska og ødelagt vill som et skrik du va mi siste bønn æ va ditt siste liv

Så fly, fly hvis æ miste dæ no så fly, fly der ingen kan nå

Åååh, nattfugl ikkje sovn åååh, nattfugl kom heim no

Æ stjal en ring fra et vindu du lo og sa ja vi gifta oss i skyggen av en sliten bensinstasjon

Vi skreiv navnan våre på en vegg ved et tog som om maling kunne holde det kroppen ikkje tål

Æ lova dæ en morgen med rent hår og ro du lova mæ et liv vi aldri rakk å bo

Og vi sprang mens byen sto i brann vi ba men visste ikkje kem han va

Du sa se på mæ ikkje lukk øyan no men natta hadde klør og ho slapp ikkje to

Vi va fugla i natta vi fløy uten kart med hjerta på bristepunkt og blodet for varmt

Vi va elska og ødelagt vill som et skrik du va mi siste bønn æ va ditt siste liv

Så fly, fly hvis æ miste dæ no så fly, fly der ingen kan nå

Æ huske hånda di ho va kald, men ho holdt

Æ huske munnen din du prøvd å si nå men natta tok ordan før æ fikk dem

Folk sir det va rusen folk sir det va valg folk sir så my når dem aldri har elska nån som drukne mens dem sjøl står på land

Æ bar dæ ikkje langt nok æ ropte ikkje høyt nok æ va bare en gutt som trudd kjærlighet kunne slåss med alt

Men du sa ikkje skyld på dæ sjøl du sa æ va fri når æ falt

Du sa syng mæ ut av mørket så æ finn veien over alt

Vi va fugla i natta vi fløy uten kart med hjerta på bristepunkt og blodet for varmt

Vi va elska og ødelagt vill som et skrik du va mi siste bønn æ va ditt siste liv

Så fly, fly æ sleppe dæ no ja fly, fly dit ingen kan nå

To nattfugla en falt en står igjen

To nattfugla en fløy en går hjem